Syn på livet

"Lev livet som om dagen i dag er den siste dagen i resten av ditt liv" er det et ordtak som heter.

Når jeg sitter her å ser tilbake på den siste uken og med det ordtaket i bakhodet, så blir det absolutt viktig å tenke på det viset. At noen ting skal være så urettferdig og, jeg sier urettferdig, for det ER urettferdig. At en person i sin beste pensjonsalder, ikke en gang fyllt 70 år, bare skal falle om og dø..

Morfar, du kommer til å bli dypt savnet og husket med de aller beste minner. Hvem kommer ikke til å huske at du alltid skulle ha "hadet-klemmen" selv om vi var over "lovlig" klemme-på alder på 10år. Alltid like koselig når man skulle presentere ny kjæreste til deg, og du alltid skulle klemme oss på vei ut.

Du var en stor støttespiller i kampen for barnearbeid.. 50kr for å rydde heler innkjørselen din, eller 100kr for å bære ved i 4 timer :P Husker også alle de gangene vi var på Lutsi og du skulle ha oss til å klippe plenen eller koste plattingen før vi kunne gå å bade.  Eller de gangene vi var nødt til å legge i forteltet for å klare å sove pga du snorket så høyt.

Alle de gangene vi kom på et "lite" besøk som egentlig skulle vare i kun 10 min endte med å gå derfra 1.5 time seinere, med magen full av smågodt og ørene varme av alle diskusjonene dine. Hvordan du kjefta på folk som ikke kunne kjøre bil eller hvordan parkeringsvaktene aller helst skulle vært kasta i stavangerfjorden.

Alle disse tingene er de tingene som jeg synes blir en viktig del av minnene som bør huskes av deg.

Masse hilsner fra ditt barnebarn Tommy