Utfordring

Fikk en utfordring fra Isabelle (http://isabelles.blogg.no/) som lød som følger:

1. Gå inn på bildemappa di"Mine bilder"
2. Velg den 4. eller 7. mappa.
3. Finn frem det 4. eller 7. bildet.
4. Sett inn bildet i et innlegg og skriv litt om det.

 

Viser ene babyen som vi skal få i september. Ble fortalt på ultralyden at vi skulle ha tvillinger, så her er bilde av en av de.

Karrierens første agilitytrening

I går var vi på årets første agilitytrening med vår nye superstjerne ;) Selvfølgelig kunne ikke jeg gå med henne enda, for Elisabeth måtte jo få lov til å gjøre litt. Vi har begge så store abstinenser, at vi tar hver sjanse til å trene.

Jeg fikk lov til å gå et par runder med Tangetoppen's Whiskey on the Rocks aka Rocky, Dvergpinshceren til Carina Busch, en veldig god agility-venninne.. Siden hun mener at Rocky trenger "sosialisering" med litt andre førere, har jeg fått den ærefulle oppgaven av å gjøre litt.

 

Tangetoppen's Whiskey on the Rocks

Leija tok karrierens første bom-passering også på samme trening; hun kommer til å gjøre det skarpt denne damen her altså. Bare vent å se, alle de som tror noe annet, kan ta seg ei pille

 

Leija på sin første bom-passering

Jeg klarte også å få en del blinkskudd av de andre på trening, som du kan se under:

 

Kira på vei ut av tunellen

   

Rocky kommer :P

 Kira på vippen med sin flinke fører

 

Carina og Rocky på bommen

 

Rocky gjør som mamma sier :)

 

Kristine og den "avskylige" snødamen

Helt til slutt har jeg en utfordring til alle mine lesere; Hvor mange hunder ser du på bildet under?:

 

NB! Disse bildene tilhører meg etter åndsverksloven. Du kan altså ikke ta dem til eget bruk uten min tillatelse! Skulle noe være av interesse kan jeg kontaktes på tomtig_85@yahoo.no

Tervetuloa Coros Miracle

Eller på godt norsk: Velkommen Leija ;)

Leija på gulvet hjemme hos mine foreldre etter å ha drept musen sin

(Leija on the floor at my parents house after killing her play-mouse)

Turen til Helsinki startet på "best" mulig måte. Flyet fra Stavanger til Oslo var på tiden og jeg landet som planlagt i Oslo rundt 17.10. MEN, som nå smertefullt erfart, SAS/BLUE 1 har ikke i deres "kundeserviceplan" med å være presise ELLER la passasjerer føle seg velkomne. Planlagt avgang fra Oslo var kl 18.55, men dette endte selvfølgelig med forsinkelser og avgang Oslo kl 20.50. Landet i Helsinki rundt sånn ca 23.15, FOR EN START!!! :P

Heldigvis ble jeg plukket opp av Risto Ojanperä på Helsinki flyplass og endte opp å sitte i sofaen hos dem, Carola & Risto, med 5 hunder rundt meg; 3 Schipperker, 1 mellompuddel og 1 dvergdachs. Jeg bare ELSKER hunder!!!!!

Lørdag morgen startet "bra"; våkna kl 07.15 lokal tid, det er da 06.15 norsk tid, og klarte for alt i verden ikke å finne roen til å sove videre. Heldigvis hadde jeg to ivrige hunder som ikke ville annet enn å slikke meg i ansiktet og bite meg i tærne.

 Her har du Leija som har vekket meg ;)

Dette er da vår elskede stjerne som vekket meg hver morgen der borte :P Det var jo skikkelig koselig :P NOT!!!

Hun mente vel at jeg hadde godt av å stå opp tidlig, siden vi skulle på utstilling den dagen. Det ble BARE 180km til hallen :P fra Helsinki til Tampere, kjøreruta kan du google :P Tok iallefall ganske lang tid for ingenting :)

Selve utstillingen var på INNSIDEN av en mottakelseshall på en travbane.. Det var de MINSTE utstillingsringene jeg noengang har sett.... Men vi hadde med oss et sjarmtroll som kunne gjøre hver en utstilling kjekk... Det var jo selvfølgelig dvergdachs-valpen til Johanna, Carola og Risto; Coros Kira:

 

Coros Kira

Total inntrykket på utstillingen ble sånn passe. Dommerne brukte LAAAAAAANG tid og "vi" endte med ingenting pga en tann visstnok trykket litt i tannkjøttet på hunden.. Søsteren til Kira fikk heller ingenting pga en ting i halen visstnok.. Virka som dommeren var blåst i hodet, spør du meg..  Kira sto iallefall som et lys på bordet:

 Kira på bordet

På vei hjem fra utstilling ble det en svipptur innom Finlands største shoppingsenter (bra Elisabeth ikke var med), for ellers tror jeg det hadde gått MYE penger :p 

Søndagen startet på samme måte som lørdagen, Leija mente jeg hadde sovet aaaaaltfor lenge når klokken 06.10 norsk tid.. Heldigvis klarte jeg å sovne igjen, sov helt til kl var 08.30 norsk tid :P haha.. Jippi så lenge. Startet dagen med fysisk fostring; skuffe snø slik at man kunne gå til og fra døren fra garasjen, må jo jobbe litt for føden :p 

Fikk ordna med papirer og alt slikt, før Johanna og meg tok oss ein tur på Stockmann (er et kjøpesentermerke i Finland som kjører alt i et, som et slags MEGA Coop Obs Hypermarked, bare med KVALITETSprodukter, slik som Gant, Cap Horn, Lacoste osv). Kjøpte meg en genser, fant bare merkebeskrivelse til det, men hjelper sikkert alikevel.Kjøpte også 2 glasser til Elisabeth, hun samler på de.

Siden Finland hadde en snøstorm den helgen, ble jeg kjørt til flyplassen kl 15.00 finsk tid, slik at jeg skulle være sikkert på at jeg rakk innsjekk for flyet mitt som skulle gå 17.50. Leija sjarmerte jo ALLE på flyplassen, rett før jeg ikke fikk henne med videre fra sikkerhetskontrollen, men hjelper lite med sjarm når SAS/BLUE1 ikke klarer å holde avgangstidene engang.. De var bare 3 timer forsinka og hva får man? En matkupong til lusne 7 EURO. Kommer ALDRI til å fly med SAS/BLUE1 igjen, det er iallefall HELT sikkert..

Endte med at istedenfor å være hjemme kl 21.30 som jeg egentlig skulle, var jeg hjemme rundt ca 23.40. I seng kl 01.00.. JIPPI, NOT!!! Men når man har et så nydelig og søtt dyr som man reiser med, går det da an å bli sint? 

 

Helgens bravadur

Helgen startet faktisk veldig, veldig dårlig. Var hjemme fra jobb på fredag, siden morfar skulle begraves. Jeg våkna første gang rundt kl 03.30 og var skikkelig dårlig. Heldigvis klarte jeg å sovne igjen, men gleden varte ikke så veldig lenge. Kroppen ville bare ikke slappe av, så øynene hev seg opp igjen rundt kl halv 7. Elisabeth skulle på jobb før begravelsen, så hun sto opp rundt kl 7 for å gjøre seg klar.  Når hun var dratt, la jeg meg til å sove igjen og heldigvis fikk jeg ro i kroppen. Sov til kl var halv 11.. Hadde jeg ikke klart det, tror jeg at dagen hadde blitt veldig tung.

Begravelsen var sånn passe, jeg likte ikke presten så veldig bra. Folk var litt uomtenksomme, tenker ikke at eldste barnebarnet er like var og følsom som de på 10-15 år.. Men men, hva skal man gjøre? De er gamle og har sine rutiner og meninger.. Plassen som Morfar nå ligger på, har fin utsikt. Tror han hadde likt seg der. Kan faktisk se sjøen og det tror jeg han setter pris på.

På ettermiddagen gikk Elisabeth og meg litt hjemme for å slappe av. Jeg lagde middag på kvelden til oss begge (blir litt mye det nå som Elisabeth ikke har mage til det).   Jeg skulle prøve å være oppe for å se åpningsseremonien for OL, men det gikk i dass da jeg sovna på sofaen :p haha..

Lørdagen benyttet vi til shopping, pakking og generell avslapping.

Søndag skulle vi stille i årets og karrierens første voksen-utstilling til Iko. Det var i Ølen-, Etne og Vindafjord Hundeklubbs årlige utstilling + valpeshow. Han skulle opp i Junior-klassen (9-18mnd).  Vi startet turen nordover kl 05.50 mot Storhaug for å hente Maia og Kahrma, siden hun ville stille også. Maia var USEDVANLIG munter om morgenen, men tror kanskje det hadde noe med festen kvelden før å gjøre :p haha..

Båten tok vi kl 07.00 og var i Ølen ca kl 08.30. Etter mye stress for å komme oss inn i hallen, fikk vi vite at vi ikke skulle inn før kl 10.40..

Etter mye om og men, kom vi inn i ringen. Iko stilte i junior-klasse mot Shamitu's F. Fant. Her ble vi 1JK, 1JKK m/ CK (for de ikke-utstillere betyr det at vi vant klassen m/certifikat kvalitet, noe man trenger for å konkurrere i Beste Hannhund). I BHK (Beste hannhund Klasse) ble vi satt opp imot NUCH Faksimil Amicus Certus, Faksimil Bono Amino og Tarebi's Bonus-Puer. Etter et par runder i ringen, hadde dommeren litt problemer med å bestemme seg. Han vurderte frem og tilbake, spurte meg flere spørsmål om Iko, før han (dessverre) satte Iko som 2BHK. Han hadde vunnet hadde han bare vært et par mnd eldre.. heldigvis fikk Iko CERT, som gjør at vi nå bare mangler 2 stk.. 1 lite og 1 stort(NKK Cert).

Kritikken til Iko var:
"In lovely condition. Excellent coat. Well balanced head with lovely dark eyes & expression. Good ear set. Good length of neck. Doog outline. Presented and handled in excellent condition."

Matglad treningsnarkoman

Er det noe som heter det? en matglad treningsnarkoman?? Hvis det gjør det, så tror jeg at jeg må være den første...

Her trener og trener og trener og trener jeg for komme i bedre form, men skjer det? neppe.. Jo mer jeg trener (trener 95% kondisjon), jo mer vekt kommer på meg. Jo mindre jeg spiser, jo mer vekt kommer. Hvordan er det mulig?? Prøver å legge inntak av kalorier på rundt ca 1500 til dagen. Det burde jo i utgangspunktet holde for å miste vekt, men NEIIIIIDA! her i gården legger vi på oss...

Greit, jeg har kanskje litt ekstra mage, som så diskret påpekt av en venninne, som mente jeg burde få vekk litt flesk og få litt mer markerte muskler, men hva skal jeg gjøre når den ikke forsvinner? Er jeg dømt til å bli en ny "morfar"? Han gikk rundt med en kjempemage... Han var kjempesterk, men han hadde da også en svær mage, nesten som julenissen ;)

Nå liker jeg jo selvfølgelig å lage god mat. Det kan kona mi signere på, et par av vennene våre kan det sikkert også.. Men når det er sagt, så går jo det litt imot selve treningsregimet som me har hjemme.. Da vi drev på med agility for fullt, ble det sene middager og trening ca 25-30timer i uka. Vi var på banen i mangfoldige timer og det ble en del sosialt med det også, som det alltid blir når unge folk møtes med samme interesser.

Dessverre er jo ikke sene middager en praktoppskrift på et sunt kosthold, men hva skal man gjøre? Droppe trening for å få inn en "tidsriktig" middag? Det skjer ikke og kommer ikke til å skje heller.. Trening med hunder kommer i all fremtid til å gå foran spisetid.. Men igjen, hva skal man gjøre?

Svaret mitt er vel egentlig noe så enkelt som: JEG VET IKKE!

Kan vel egentlig ikke gjøre noe annet enn å lage den maten vi har lyst på, trene den mengden vi trener, mens man heller tar mindre porsjoner av all den gode maten.. Blir det vanskelig? JA!!! Skal jeg prøve? NJA!! Vil det bli en suksess? SKEPTISK!! Hvorfor? For jeg er så glad i GOD MAT!!!

På toppen av alt, så er jeg jo gift nå, med hund, hus.. Så hva er egentlig vitsen? :P

Nedtelling og språkforvirring

Nå er det bare 11 dager og 6 timer før jeg tar turen til Sola Flyplass og setter meg på flyet mot Gardermoen. Der blir det et lite flyskifte før turen fortsetter til Helsinki og første møte med Coros Miracle (Leija).

Leija i perfekt avslapningssitt.

Jeg skal tilbringe 2 dager hos Carola og Risto Ojanperä og Johanna Stolt (eierne av Kennel Coros), i sammen med 5 hunder, en kanindachs (min favorittvalp der borte), Leija, Findus og en puddeltispe.. Dette kan bli interessant ;)

Språkmessig er jeg ganske heldig, siden de alle sammen snakker svensk. Hadde de ikke gjort det, tror jeg ting hadde blitt veldig vanskelig. Finsk er et VELDIG vanskelig språk å lære, bare se her;

en = yksi, to = kaksi, tre = kolme, fire = neljä, fem = viisi, seks = kuusi, syv = seitsemän, åtte = kahdeksan, ni = yhdeksän, ti = kymmenen.
Hei = Moi / Terve
Takk = Kiitos
Hilsen = terveisin
Snakkes = Nähdään
Leija er en fin hund = Leija on hieno koirat

Som du kan se, kan det blir kjekt å lære dette språket ja :P så bra at man faktisk liker å lære nye ting da, for viss ikke hadde det blitt VELDIG stress når man skal på utstilling i Finland ja ;) Og er ikke bare å uttale det sånn som man TROR det står... men det blir for vanskelig å gå inn på her, så dropper det..

Syn på livet

"Lev livet som om dagen i dag er den siste dagen i resten av ditt liv" er det et ordtak som heter.

Når jeg sitter her å ser tilbake på den siste uken og med det ordtaket i bakhodet, så blir det absolutt viktig å tenke på det viset. At noen ting skal være så urettferdig og, jeg sier urettferdig, for det ER urettferdig. At en person i sin beste pensjonsalder, ikke en gang fyllt 70 år, bare skal falle om og dø..

Morfar, du kommer til å bli dypt savnet og husket med de aller beste minner. Hvem kommer ikke til å huske at du alltid skulle ha "hadet-klemmen" selv om vi var over "lovlig" klemme-på alder på 10år. Alltid like koselig når man skulle presentere ny kjæreste til deg, og du alltid skulle klemme oss på vei ut.

Du var en stor støttespiller i kampen for barnearbeid.. 50kr for å rydde heler innkjørselen din, eller 100kr for å bære ved i 4 timer :P Husker også alle de gangene vi var på Lutsi og du skulle ha oss til å klippe plenen eller koste plattingen før vi kunne gå å bade.  Eller de gangene vi var nødt til å legge i forteltet for å klare å sove pga du snorket så høyt.

Alle de gangene vi kom på et "lite" besøk som egentlig skulle vare i kun 10 min endte med å gå derfra 1.5 time seinere, med magen full av smågodt og ørene varme av alle diskusjonene dine. Hvordan du kjefta på folk som ikke kunne kjøre bil eller hvordan parkeringsvaktene aller helst skulle vært kasta i stavangerfjorden.

Alle disse tingene er de tingene som jeg synes blir en viktig del av minnene som bør huskes av deg.

Masse hilsner fra ditt barnebarn Tommy

Velkommen tilbake

Vi får vel rett å slett prøve igjen med en ny blogg. Denne gangen blir det sjekket av det norske lovverk, referanser til copyright osv... Kanskje til og med litt ytring av sterke meninger..

Uansett blir det en blogg fyllt med treningsoppdateringer, diverse småposter om tittelen min, "min lille boble" i denne store verdenen, samt hint og tips til andre blogger som kan være interessante å lese..

Forhåpentligvis vil jeg kunne skrive om alt det som jeg sitter inne med av tanker, både positive tanker om gode venner, opplevelser og filmer jeg ser, men også de negative tankene mine om trening, film, litteratur jeg leser og andre ymse ting som kun et visst knippe folk vet om ;)

Jaja, lykke til med lesingen og håper du liker det..