Er det noe som heter det? en matglad treningsnarkoman?? Hvis det gjør det, så tror jeg at jeg må være den første...
Her trener og trener og trener og trener jeg for komme i bedre form, men skjer det? neppe.. Jo mer jeg trener (trener 95% kondisjon), jo mer vekt kommer på meg. Jo mindre jeg spiser, jo mer vekt kommer. Hvordan er det mulig?? Prøver å legge inntak av kalorier på rundt ca 1500 til dagen. Det burde jo i utgangspunktet holde for å miste vekt, men NEIIIIIDA! her i gården legger vi på oss...
Greit, jeg har kanskje litt ekstra mage, som så diskret påpekt av en venninne, som mente jeg burde få vekk litt flesk og få litt mer markerte muskler, men hva skal jeg gjøre når den ikke forsvinner? Er jeg dømt til å bli en ny "morfar"? Han gikk rundt med en kjempemage... Han var kjempesterk, men han hadde da også en svær mage, nesten som julenissen ;)
Nå liker jeg jo selvfølgelig å lage god mat. Det kan kona mi signere på, et par av vennene våre kan det sikkert også.. Men når det er sagt, så går jo det litt imot selve treningsregimet som me har hjemme.. Da vi drev på med agility for fullt, ble det sene middager og trening ca 25-30timer i uka. Vi var på banen i mangfoldige timer og det ble en del sosialt med det også, som det alltid blir når unge folk møtes med samme interesser.
Dessverre er jo ikke sene middager en praktoppskrift på et sunt kosthold, men hva skal man gjøre? Droppe trening for å få inn en "tidsriktig" middag? Det skjer ikke og kommer ikke til å skje heller.. Trening med hunder kommer i all fremtid til å gå foran spisetid.. Men igjen, hva skal man gjøre?
Svaret mitt er vel egentlig noe så enkelt som: JEG VET IKKE!
Kan vel egentlig ikke gjøre noe annet enn å lage den maten vi har lyst på, trene den mengden vi trener, mens man heller tar mindre porsjoner av all den gode maten.. Blir det vanskelig? JA!!! Skal jeg prøve? NJA!! Vil det bli en suksess? SKEPTISK!! Hvorfor? For jeg er så glad i GOD MAT!!!
På toppen av alt, så er jeg jo gift nå, med hund, hus.. Så hva er egentlig vitsen? :P
Oj, oj, oj Tommy. Vær obs på den lille skriften! Men jeg KAN være enig med deg HVIS du likevel gir din kjære kjærlighet, oppmerksomhet og komplimenter. DA kan du med trygghet skrive den lille skriften ;-))
SvarSlettLykke til (fra en som sliter med samme problem ;-)
hehe, Ghita, jeg gir Elisabeth masse komplimenter hele tiden, lager middag hjemme, vasker klær, lufter hund og generelt er en god husfar. Men det skal bli godt å få en hund som jeg kan trene agility med igjen, selv om det kommer til å ta lang tid med min metode ;)
SvarSlett